Skyggen Labyrinth Anmeldelse (Nintendo Switch 2, Nintendo Switch, PS5, Xbox Series X|S & PC)

For noen år siden, hvis noen hadde fortalt oss at Pac-Man ville utvikle seg til en mørk, actionfylt plattformspill, ville vi kanskje ha ledd. Pac-Man handler jo bare om å spise pellets og unngå spøkelser, ikke sant? Men Bandai Namco feirer Pac-Mans 45-årsjubileum på det mest uventede måten med Skyggen Labyrinth. Dette er ikke et typisk Pac-Man-spill. I stedet gjenskaper det den gule prikk-spiseren i en sci-fi-verden full av intens action, utforsking og overraskende dybde.

Først kan det høres ut som en merkelig sidehistorie, men når du dykker inn, ser du at Skyggen Labyrinth er mye mer enn bare en merkelig variant av Pac-Man. Det blandes plattformspill, hard kamp og puslespill til noe virkelig unikt. Skyggen Labyrinth er et modig og spennende nytt kapittel i Pac-Man-legacyen, som feirer 45 år med spillhistorie på en måte ingen kunne ha forutsett. La oss dykke inn i denne anmeldelsen og se hvordan spillet omgjør den klassiske Pac-Man-verden til en spennende, mørk eventyr.

En Mørk Gjenoppblomstring av Pac-Mans Verden

Historien om Skyggen Labyrinth er definitivt et langt skritt unna den vanlige Pac-Man-vibeen. I stedet for de klassiske lyse labyrintene, blir vi kastet inn i en ødelagt fremtid hvor galaksen er blitt ødelagt etter noen alvorlige kriger. Forestill deg en sci-fi-dystopi, med ødelagte planeter og ettervirkningene av slag. Overraskende nok har spillet en felles univers av eldre Bandai Namco-spill som Galaga, Mr. Driller, Cyber Sled og mer. Noterbart nok var Pac-Man ikke en del av dette universet før, men nå bringer Skyggen Labyrinth ham inn i det på en ganske vill måte.

Du spiller som Swordsman Number Eight, en kriger som våkner opp i denne forferdede verden. Han møter Puck, en karakter som ligner mye på Pac-Man, og sammen prøver de å flykte fra planeten og fullføre en misjon Puck har jobbet med i årevis. Underveis vil du se referanser til andre Namco-spill. Selvfølgelig kan noen av dem være forvirrende hvis du ikke er inni den dype lore av disse klassiske tittelene.

Historien kan bli litt komplisert og full av jargon, og snakke om kriger og operasjoner som kan få deg til å rynke pannen. Hvis du ikke er kjent med de eldre spillene, kan du til og med finne deg selv søkende opp noen av navnene. Men selv med all forvirring, holder historien spillere fanget. Det beste er hvordan Pac-Mans ikoniske spøkelser dukker opp som fiender, noen ganger til og med fanger deg i Pac-Man-lignende labyrinter. Så ja, plottet kan være litt over hele verden, men det er fortsatt morsomt å se Pac-Man gjenskapt i en sånn kul, sci-fi-setting.

Klassisk Metroidvania-Løkke

Det virkelige kjøttet av Skyggen Labyrinth ligger i dens spill. Som en Metroidvania, vil du tilbringe mesteparten av tiden din med å utforske sammenhengende områder, løse puslespill og kjempe mot fiender. Spillet er bygget rundt nærkamp, som er der ting kan føles litt langsomt til å begynne med. Swordsman Number Eight starter med bare en basisangrepskombinasjon og en spesiell evne, som føles litt svak tidlig. Derfor kan de første timene føles frustrerende mens spillere figurerer ut hvordan de skal håndtere mer utfordrende fiender og boss-kamper.

Men det gode nyheten er at Skyggen Labyrinth blir mye bedre etter hvert som du går fremover. Etter hvert som spillere beveger seg gjennom spillet, låser de opp nye evner som gir dem flere kamp-alternativer. Du får nye angrep, bevegelsesevner som luft-dodging, og til og med verktøy som hjelper med utforsking, som en krok. Etter hvert som du låser opp disse, blir kampen mye mer underholdende. Ingenting er kuler enn tilfredsheten med å komme tilbake og knuse fiender som en gang ga deg problemer i tidligere områder av spillet.

Nå er spillet ikke bare om kamp, selv om. Utforsking er en stor del av hva som gjør Skyggen Labyrinth så engasjerende. Det er ikke bare om å kjempe; du vil tilbringe mye tid med å vandre gjennom forskjellige miljøer, finne skjulte stier og låse opp nye områder. Dette er der Metroidvania-aspektet virkelig skinner. Etter hvert som du låser opp nye evner, åpner verden seg mer og mer. Spillere vil besøke gamle lokasjoner igjen, men nå vil de ha tilgang til steder som tidligere var utilgjengelige i spillet.

En ting å huske på er at selv om spillet har noen lette RPG-elementer, som å levelle opp og samle materialer, går det ikke over bord. Det er ingen komplekse ferdighetstre og dypt lager-system. Alt er ganske enkelt, og det gjør det lett å komme i gang.

Den Gigantiske Mechen

En av de kuleste funksjonene i Skyggen Labyrinth er evnen til å forvandle seg til en gigantisk mech kalt Gaia. Etter hvert som spillere går fremover, kan de kalle på Gaia, en massiv robot-drakt, for å hjelpe dem i kamper og visse miljø-puslespill. Det er en ganske awesome twist som legger til strategi i spillet. Noterbart nok er transformasjonen begrenset i tid, så du kan ikke bare spamme den når du vil, men det er en del moro å slippe løs Gaias kraft, spesielt under tøffe kamper.

Gaia er også knyttet til en merkelig mekanikk hvor du spiser fiender etter at du har beseiret dem for å samle materialer. Disse materialene brukes så til å kjøpe oppgraderinger, fordeler og gjenstander som hjelper med både kamp og utforsking. Selv om denne mekanikken er en nod til Pac-Mans pellet-spisende røtter, kan det føles litt over-komplisert. Hele prosessen med å spise fiender legger til en ekstra ting å holde styr på mens du prøver å fokusere på utforsking og kamp. Likevel er det fortsatt en interessant tillegg til spillet.

Det er en moro forandring av tempo å bli denne ubestridte gigant-roboten, og Gaia føles som en “fri-ut-av-fengsel”-kort når ting blir tøffe. Du kan ikke overbruke den, selv om, siden den har en tidsbegrensning, så må du planlegge nøye når du skal deployere den.

Det Dårlige

Selv om kampen forbedrer seg etter hvert som du låser opp flere evner, er det verdt å merke seg at det kan være frustrerende av og til. Det største problemet er treff-detteksjonen. Pliers vil være dovende angrep til venstre og høyre, men noen ganger er det vanskelig å vite om du faktisk har dovnet et angrep eller om du fortsatt er i fare. Dette kan gjøre visse kamper føles urettferdige, spesielt når du kjemper mot fiender med vanskelige å lese angrepsmønster.

En annen frustrerende aspekt er spillets lagrings-system. Liksom mange Metroidvania-spill, Skyggen Labyrinth innebærer en del tilbakevending. Mens å utforske nye områder er moro, kan en feil noen ganger sette deg tilbake ganske mye. Hvis du ved en feil vandrer inn i en tøff kamp eller tar en feil vending, kan du ende opp med å tape mye fremgang. Heldigvis taper spillere ikke samlinger eller gjenstander når dette skjer, men det kan likevel føles motiverende når de blir sendt tilbake flere rom etter ett dårlig møte.

Selv med disse problemene blir kampen mye mer belønning når du låser opp flere evner og får en følelse for spillets systemer. Det er bare at de første timene kan føles litt ru.

En Verden Full av Overraskelser

En av de fremtredende funksjonene i Skyggen Labyrinth er dens nivå-design. Verden er enorm og full av variasjon. Etter hvert som spillere utforsker, vil de besøke en mengde forskjellige miljøer, fra mørke, uhyggelige skoger til høyteknologiske tårn. Interessant nok har hver enkelt region sin egen unike utseende og følelse, og det er alltid noe nytt å oppdage rundt hver enkelt hjørne.

Hva gjør nivå-designet så bra er hvordan alt er sammenhengende. Etter hvert som du låser opp nye evner, vil du kunne besøke gamle områder igjen og finne skjulte stier eller nye seksjoner å utforske. Dette gir spillet en virkelig følelse av fremgang, ettersom du gradvis åpner opp mer av verden. Det er en belønning når du besøker et sted igjen og innser at du har fått nok evner til å nå steder som tidligere var utilgjengelige i spillet.

På den andre siden er noen områder mer lineære, mens andre er fulle av døde ender og forgreininger. Dette holder ting interessante, selv om det noen ganger kan føre til en del tilbakevending. Men overall er utforskingen en stor høydepunkt i dette 2D plattformspill, og det er alltid noe nytt å avdekke.

Dom

Når Skyggen Labyrinth først ble annonsert, visste spillere ikke hva de skulle forvente. Idéen om å omdanne Pac-Man til et mørkt, Metroidvania-liknende spill syntes ganske latterlig til å begynne med. Men det viser seg at Bandai Namco har gjort noe ganske spesielt. Spillet er en fin blanding av utforsking, kamp og nostalgi, med nok twist og vendinger til å holde ting interessante.

Sikkert, det har sine problemer. Kampen kan være frustrerende av og til, og historien kan være litt vanskelig å følge hvis du ikke er kjent med Bandai Namcos eldre spill. Men verden er moro å utforske, og evnene er tilfredsstillende å låse opp. Likedan er den gigantiske mech-omformingen en blast. Til slutt viser Skyggen Labyrinth at noen ganger de merkelige idéene kan ende opp med å bli de mest moro. Hvis du er en fan av Metroidvania-spill eller bare nysgjerrig på å se hvordan Pac-Man kan utvikle seg i en helt ny retning, er Skyggen Labyrinth absolutt verdt å sjekke ut. Det er et vilt, moro og uventet eventyr som er sikret å overraske deg.