Borderlands-seriens anmeldelse (Xbox, PlayStation og PC)

Borderlands har kanskje ikke oppfunnet plyndreskytter bevegelse, men det ga det absolutt ansiktsløftningen det så desperat trengte for å lede an i en ny generasjon med høyoktan spilling og loot box-baserte kampanjer. Det var ikke stilig, og det helt sikkert var ikke vakkert; det var kaotisk, sporadisk, og fremfor alt, absurd komisk utenkelig. Å, Borderlands gjorde aldri noe spesielt bra, selv om den var pioner og moderniserte sjangeren slik vi kjenner den i dag. Og når alt kommer til alt, er det noe ingen annen franchise noen gang kan ta fra den. Den tok et fremmed fartøy, og den ga den en puls. Den lærte også det samme fartøyet kunsten å være gjennomtrengt humor og vidd – men det var ikke poenget.

I lys av Borderlands Etter en global økning i oppmerksomhet tilbake i 2009 ble sjangeren «looter shooter» det store, og det tok ikke lang tid før Gearbox fikk nøkkelen til en gullbelagt skattekiste. Det var ikke bare en spyttkule; det var en snøball med tenner – et spiralformet teppe av ville ideer som kunne forvandle sjangeren til noe ingen annen utvikler noen gang hadde trodd var mulig. Med grov humor og tegneseriekunst som drivstoff for sine egne latterlig ambisiøse rakettdrevne motorer, ble serien lansert i global sirkulasjon, og etter kort tid, alle ville se den treffe en supernova. Borderlands fant sin nisje, og en nyfunnet kultklassiker ble født.

Loots grunnlegger

Som en serie, Borderlands har dekket mye. Og ikke bare som en antologi på fire deler, men som en IP med diverse spin-offs à la Tales fra Borderlands og Tiny Tina's Wonderlands, og en kinoutgivelse med blomstrende produksjonsverdier og kunstnerisk stil. Og jeg tror vi alle kan være enige om at uansett om de sistnevnte delene fikk positiv kritikk eller ikke, pleier ikke franchiser generelt å spire opp uten støtte fra en fanbase. Helt ærlig, Borderlands har hatt den fellesskapsdrevne ånden helt siden den første utgivelsen.

Selvfølgelig er det en grunn til at vi alle strømmer til Pandora en gang i blant, og det er ikke for handlingen – en historie som, for å være rettferdig, dessverre har blitt gjentatt i nesten femten år. Nei, det er for det enkle faktum at, bortsett fra forutsigbare handlingspunkter, Pandora og dens enorme ødemarksbydeler mottar en mengde latterlig underholdende oppdragslinjer og lootfylte eskapader. Vault Hunter-handlingen, ærlig talt, kunne jeg egentlig ikke brydd meg mindre om, ettersom den ble gammel etter den andre hjemkomsten, for å være ærlig. Men den gameplay, derimot, har vært gjennomgående god helt siden den opprinnelige episoden. Med fullpakkete oppdragssamlinger og store mengder vittige og minneverdige allierte, fiender og bekjente – Handsome Jack, Tiny Tina, og selvfølgelig CLAPTRAP, for å nevne noen få – hvert kapittel på Pandora har, Helt ærlig, klart å levere en genuint underholdende opplevelse med mye hjerte og sjel. Og når alt kommer til alt, er ikke det et flott looter shooter? bør være — en narrativt glembar, men likevel interaktivt engasjerende opplevelse?

Hva skjer på Pandora

Jeg innrømmer at når man tar de fire hoveddelene og en håndfull spin-off-filmer i betraktning, føles det som om Gearbox har blitt ganske lat med historiefortellingen sin de siste årene. Misforstå meg rett, den frittstående filmen Dungeons & Dragons-inspirerte Lilla Tina episodene er et skikkelig friskt pust, i likhet med Telltale Games' historiedrevne datterselskaper. Men dessverre er det tradisjonelle Vault Hunter-temaet har blitt mye resirkulert siden begynnelsen av serien. Og selv om jeg gjerne skulle fulgt mantraet om at det ikke er ødelagt, så reparer det ikke, er det fortsatt mange manglende brikker i puslespillet som kunne trengt litt ekstra oppmerksomhet her. Pandora er en skikkelig tulling, men hvor er neste kapittel? Hvilke andre historier kan Gearbox fortelle oss uten å måtte lene seg på de vanlige tropene fra tidligere iterasjoner? Det er god plass til vekst her, men det er tydeligvis bare ett frø som blir pleiet.

Med alt det ovennevnte sagt, Borderlands fortsetter å regjere som et av de beste og mest innflytelsesrike looter-skytespillene gjennom tidene, med sin unike type kamp og tegneserieaktige historiefortelling som danner en tilsynelatende ugjennomtrengelig ryggrad som ingen annen dobbeltgjenger-saga muligens kan speile eller overgå. Den er absolutt kjøttfull, og den har ikke den naturlige intrigen til en åpen verden med bunnløse lommer av lore. Når det er sagt, er det en serie som gir mye flott spilling og komiske øyeblikk, samt nok gjenspillingsverdi til å rettferdiggjøre den generelle inngangsprisen. Bare av den grunn er jeg villig til å overse dens feil og tendens til å resirkulere de samme materialene. Vi kan takke Telltale Games' Tales fra Borderlands for det.

Kjennelse

Borderlands er et godt eksempel på hvordan man melker en melkeku i lys av en kraftig økning i etterspørselen etter looter shooters. Dette er ikke en angrepssak mot Gearbox, men det er et forsøk på å bevise at selv om det er flere grunner til at det fortjener rampelyset for å være en pioner og en avgjørende brikke i utviklingen av sjangeren sin, er det bare så mange måter å spinne den samme tråden på før den blir litt, vel, flokete. Helt ærlig, Pandora og deres enorme Vault Hunter-klikker har gjenfortalt den samme historien i årevis, og det har aldri føltes som om virkelig forskjellige opplevelser – bare resirkulerte historier med litt forskjellige oppdrag, karakterer og ferdigheter.

Å gi æren der æren fortjener, Borderlands har vært helt i samsvar med sin trofaste sjarm og komiske tråder i hvert kapittel som går, med sin egen dialog og signaturgrafikk intakt gjennom hele antologien. For å være ærlig, kan jeg ikke klage på noe av det. Handlingen, må innrømmes, etterlater fortsatt noen gapende hull som absolutt kunne trengt litt ekstra fyll. Og likevel, takket være den dynamiske naturen til kampene og tilpasningen, ferdighetstrærne og oppdragslinjene, har jeg aldri tatt meg selv i å lukke øynene for de nye utgivelsene. Joda, jeg er lei av Pandora, men det vil ikke hindre meg i å ville ta en flytur tilbake dit for en ny rask tur rundt i Skag-landet.