The Drifter-anmeldelse (Nintendo Switch, GeForce Now & PC)

Noen spill tar deg med overraskelse. Du hopper inn og forventer en liten indie-historie, bare for å bli dradd inn i noe større. The Drifter er ett av disse spillene. Det starter raskt og kaster spillere inn i en uventet mysterium og holder spillere gjetende hele veien. Det ser litt ut som et gammeldags peke-og-klikk-spill, men det spiller mye smidigere. 

Bekymre deg ikke, dette er ikke ett av disse langsomme, hode-skrathende eventyr-spillene med rare puslespill og vag instruksjon. Det er et peke-og-klikk-spill, ja, men det er rappere, smartere og mye mer morsomt enn du ville forvente. The Drifter fokuserer på klare mål, naturlige valg og raskt tempo. La oss bryte det ned i denne anmeldelsen.

Den andre sjansen

I dette peke-og-klikk-spillet starter historien ganske enkelt. Du spiller som Mick Carter, en drifter som har vært på vandring, bare for å motta en telefon om morens død. Mick hopper på en godstog når alt går galt. Maskerte skyttere stormer toget, kuler flyr, og i kaoset vitner Mick på en brutalt mord. I kaoset blir gutten slått ut, og når han våkner, finner han seg bundet fast under vann, slåss for å puste. Selvfølgelig, med bundne hender i vann, hvem kan overleve drukning? Spillere får en sjanse til å redde ham, men det er ikke nok. Dessverre ender Mick med å drukne. 

Nå er her twisten: Micks historie slutter ikke der. Han våkner øyeblikk senere, og interessant nok er han denne gangen klar over hva som skal skje. Nå, hva skjer etter den mirakuløse gjenoppstand er hva setter The Drifter apart. Uten å avsløre for mye, la oss si at døden ikke er slutten på Mick. Fra det øyeblikket skifter historien fra en reise til en begravelse til å hjelpe Mick overleve konspirasjonene og farerne som omgir ham. Spillere kan bruke den tidligere erfaringen til å hjelpe Mick svindle døden, og det er der ting blir interessante. 

Peke og klikk

En av de største problemene med klassiske peke-og-klikk-eventyr er hvor ofte de stanser opp. Spillere er alltid fast i å kombinere tilfeldige objekter, som å trekke ut en sandwich bare for å låse opp en dør med ingen logisk bakgrunn. The Drifter er ikke ditt typiske peke-og-klikk-spill. Spillet unngår dette problemet på best mulig måte, og tilbyr puslespill som er logiske og løsninger som har mening. Selvfølgelig må du fortsatt tenke, men ikke bli fast i frustrerende løkker. 

Spillet har ni kapitler, og hvert kapittel har et klart mål. Spillere kan snike seg gjennom bakgater og avhøre noen skyggefulle karakterer mens de løser minnebaserte puslespill. Nå, her er en annen kul ting med The Drifter: når du feiler eller glemmer et øyeblikk, spillet straffer deg ikke med ‘game over!’ I stedet løper det tilbake eller skifter scenen, og holder spenningen uten å sakke ned deg. Det legger også til noen spennende mekanismer i dialogen. I motsetning til de fleste eventyr-spillene, endrer dialog og interaksjoner basert på hva du oppdager. 

For å forbedre opplevelsen, har spillet en inventar av samlede objekter og mentale notater om dialogvalg som låses opp gjennom samtaler og oppdagelser. Merkverdig, du vil aldri føle deg lost takket være det pent designede notatboksystemet som sporer dine nåværende mål. Øverst på skjermen kan spillere finne emner Mick plukket fra historien gjennom ting han hørte, så eller opplevde. Interessant, spillet lar spillere bringe opp emnene når de snakker med andre karakterer. Overraskende, hvis en karakter misliker emnet eller ikke har noe å si om det, blir dialogen grå for å indikere at de ikke har noe å si, og det er en unik tillegg. Til slutt, The Drifter kaster ikke bort din tid. Det er tempot bedre enn de fleste indie-eventyrspill med minimalt backtracking.

Mus eller kontroller

Du ville forvente et peke-og-klikk-spill å være mus-først, og ja, det fungerer perfekt her. Men overraskende, spillet spiller like bra på kontrolleren. Spillere kan flytte Mick med venstre stikke og bruke høyre stikke til å høydeppe interaktive objekter. Vel, det høres ut som det burde være litt klønt, men det er overraskende smidig. For de som foretrekker tastatur, støtter spillet fullt WASD-bevegelse, og gir det en mer “gå rundt og interager” vibe enn den tradisjonelle peke-baserte eventyren. 

Når det kommer til inventar, holder spillet fast ved et kjent system: finn et objekt, bruk det når det er nødvendig, og noen ganger kombinere det med andre for å skape noe nytt. Det er ingenting revolusjonerende, men det fungerer og, viktigst, det bremser ikke ting ned. Dette spillet prøver ikke å oppfinne hjulet; det gjør det bare smidigere og mer moderne. Uansett om du bruker mus, tastatur eller kontroller, føler kontrollene naturlige og responsive. Den sømløse opplevelsen lar spillere fokusere på historien, ikke kjempe med grensesnittet.

Å sette stemningen

Nå er her hvor The Drifter virkelig skinner. Spillet forteller ikke bare en historie; det drar deg inn i sin atmosfæriske verden med mørbundne lyder og slående visuelt. Det lenker inn i en gammeldags estetikk, men med en kinematisk kant som føles revet rett fra en gritty 70-talls film. Karakterer uttrykker følelse gjennom sine sublime bevegelser, og hver enkelt lokasjon føles bevisst designet. Det er tydelig at utviklerne hadde som mål en retro australsk grindhouse-vibe, og de nådde det absolutt.

Spillets soundtrack legger til mer til stemningen med sin langsomt bygging synth som skaper spenning uten å være overveldende. Spillere kan alltid føle at noe er på vei takket være de sumende lyset, fjerne fotsteg og ekko av stemmer. Fargene er mest mørke, det er mange skygger, og lyset er dømt. Overraskende, føles det aldri kjedelig. De blinkende lyset i gatene legger til visuell flær. 

Stemmeskuespillet i dette eventyrspillet fortjener en nevning også. Utviklerne gjorde en god jobb med å sikre at fortellingen tilbyr en fin lydbok-vibe. Mick snakker gjennom mye av spillet, reagerer på verden rundt ham. Han kan være sarkastisk og noen ganger alvorlig, men alltid på en måte som fenger spillere. 

I tillegg legger miljøet til spenningen takket være stillheten som gjør atmosfæren uhyggelig på en måte. Hva som skiller seg ut, er måten spillet blander bymessige og landlige rom. Et øyeblikk er du omgitt av betong og graffiti, og neste øyeblikk er du midt på ingenmannsland, bare du og dine tanker. Verden er relativt liten, men pakket med immersive opplevelser som vil holde deg investert i spillet. Til slutt, The Drifter nårer sin atmosfære, og gjør det til ett av spillenes sterkeste punkter. 

Det dårlige

Det ville være urettferdig å fullføre anmeldelsen uten å nevne feilene. Heldigvis har The Drifter ikke mange. Spillet er immersive og fullt av hjerte; det er bare litt kort. Hele spillet kan fullføres innen 3 til 5 timer, avhengig av spillernes hastighet. Mens historien er god, kan noen spillere føle at eventyret slutter for tidlig, og etterlater dem med lyst på mer utforsking og løsning.

I tillegg er det begrenset spillervalg. Selvfølgelig er det illusjonen av valg; spillere kan velge dialogvalg og gjøre beslutninger. Likevel løper de fleste stier tilbake til hovedhistorien. Hvis du hopper inn og forventer grenende narrativer, vil du bli skuffet fordi spillet tar en mer restriktiv tilnærming. 

Puslespill er logiske, men det er noen tilfeller av prøving og feiling. Spillere kan måtte besøke områder igjen for å prøve ut bestemte dialogtemaer med bestemte karakterer. Det er ikke frustrerende, men det noenlunde reduserer den ellers smidige flyten av spillet. I tillegg, mens den håndtegnede kunststilen passer spillets tone, kan den ikke være for alle. Noen av karakterbevegelsene føles litt stive, og animasjonen kan føles gammeldags, og reduserer den kinematisk viben. Til slutt, disse mindre feilene ødelegger ikke spilloplevelsen. Noen patches og oppdateringer kunne glatte ut de rulige kantene, men selv nå, The Drifter spiller fortsatt bra og tilbyr et perfekt peke-og-klikk-eventyr. 

Dom

The Drifter er uten tvil et morsomt og raskt peke-og-klikk-spill som holder eventyret i gang uten den vanlige langsomme farten som sjangeren er kjent for. Historien trekker spillere rett fra den første rammen med en merkelig twist om å svindle døden, som tar en spennende vending. Merkverdig, spillets puslespill, dialoger og atmosfære gjør det til ett av de beste indie peke-og-klikk-spillene i 2025. 

Spillet er ikke uten feil. Det er noen små problemer som stive animasjoner og korte tempo-problemer, men de ødelegger ikke den ellers smidige eventyret. Selvfølgelig kan spillere ønske seg en lengre historie og noen komplekse utfordringer, men det som er her fungerer perfekt. Måten musikken og dialogen kommer sammen for å bygge spenning som holder spillere fanget uten å overveldende spillet, er spesielt merkelig. Historien beveger seg naturlig uten å tvinge inn i ubehagelige posisjoner. 

Til slutt, The Drifter fokuserer på historien, og det er nettopp hva moderne peke-og-klikk-spill bør være. Smidig, historie-drevet og spennende. For fans av historie-drevne spill eller noen som søker etter en kort, minneverdig eventyr, The Drifter er verdt å prøve.