Anmeldelse av Star Wars Galactic Racer (PS5, Xbox Series X/S & PC)

Star Wars er skapt for racing, og ikke bare hvilken som helst type racing. Serien har et sci-fi-univers langt, langt borte i galaksen å by på. Her finnes det en rekke mangfoldige planeter og biomer som ville vært perfekte arenaer for turneringer. Den rike bakgrunnshistorien er full av drama og forviklinger med romvesener. Vi har spilt futuristiske arkaderacerspill før. Men podracing skiller seg ut i serien allerede i utgangspunktet. Det hadde vært fint om racing endelig fikk noe annet enn eventyr i åpne verdener eller gokart-racing. Noe som ikke har blitt lansert de siste årene, med lite eller ingen innovasjon, for å være ærlig.

EA har lenge hatt enerettighetene til Star Wars-serien. Men Disney og Lucasfilm Games har tatt tilbake kontrollen, og alt jeg kan si, er: «Det var sannelig på tide.» Hvis Star Wars Galactic Racer er en smakebit på det som kommer, er jeg med. Jeg må få kabalen til å gå opp i en allerede travel timeplan, med en rekke spennende spill på vent. Men søren heller, jeg skal finne tid. Hvis racingspillet jeg nettopp har spilt, er grunnlaget for kommende spill, kan jeg knapt forestille meg hvor spennende de neste par årene blir. Jeg skal til og med være litt overbærende med tanke på å legge til banebrytende funksjoner, for allerede nå føles rundene milevis foran konkurrentene.

Lucasfilm kjører allerede i forrykende fart, og dagens racingspill kommer til å slite med å holde følge. Jeg gleder meg til alt sammen. Og nå over til de konkrete funksjonene og detaljene som gjør meg så begeistret. Her er anmeldelsen min av Star Wars Galactic Racer så langt.

Jeg liker litt rivalisering

Det hadde vært helt greit å fokusere utelukkende på racingen. Men Star Wars Galactic Racer går et skritt videre og bygger en historiekampanje rundt turneringsracingen. Det gir deg en grunn til å komme deg ut på banen igjen og gjøre ditt beste, og jeg elsker det. Jeg setter pris på litt drama og på å omgås de sære karakterene i Star Wars-universet. Jeg tror noen av disse samtalene virkelig vil holde på interessen din. Det er de særegne designene til romvesenene du møter, de unike bevegelsene deres og måten de snakker på. 

Dette er så absolutt en historie fra Star Wars-universet som ikke går for dypt inn i unødvendige forklaringer. Den holder seg til lettbente konfrontasjoner med motstanderne dine, bifigurer og andre. Jeg må likevel si at hovedmotstanderen din, fyren du helst skal jobbe deg oppover for å utfordre og slå, er en drittsekk. Han må så absolutt settes på plass. Ellers falt jeg for mange av karakterene. Det var ikke engang min egen karakter som fanget oppmerksomheten min mest. Det var min ansiktsløse karakter, som jeg lett kunne glemme, selv om alle visstnok følger med på ham. Det er Biddy Blas som er min selvutnevnte maskot for framtidige spill i Star Wars Galactic Racer -serien. Du hørte det her først.

Dette blir et maraton

Jeg synes historien løfter spillopplevelsen betraktelig. Samtalene mellom løpene minner deg på hvor du befinner deg, selv om det er vanskelig å glemme det når Star Wars-universet stjeler rampelyset. Men også de stundene der du kan utforske verden i tredjepersonsperspektiv og snakke med karakterer, gjør racingopplevelsen mer helhetlig.

Det gjør det til en reise der du kan glede deg til et kommende løp, og når du kommer tilbake, møter du karakterer som heier på deg eller håner deg fordi du tapte. Tenk om dette var erstattet med menyer. Det er ikke engang snakk om å erstatte det med menyer, for det er standarden i de fleste racingspill nå. Du går gjennom menyer for å velge neste løp, og tilbake til menyene når du krysser mållinjen. Det føles frakoblet, og det er det motsatte av hva Star Wars Galactic Racer får til med kampanjen sin.

Ta meg igjen hvis du kan

Og når jeg sier kampanje, mener jeg at den er delt inn i faktiske akter du skal gjennom. Det er tre akter til sammen, og det tar omtrent 20 timer å fullføre dem, avhengig av ferdighetsnivå. Dette er stegene du må ta for å nå nivået der du endelig kan konkurrere mot din største rival. Du kan utfordre ham før du når slutten av tredje akt, men da er du helt ute av din dybde.

Fokuser først på å forbedre ferdighetene dine og oppgradere kjøretøyene dine. Du låser opp en rekke oppgraderinger, bonuser og spesialevner du kan bruke under løpene, og de kan faktisk avgjøre om du kommer på seierspallen. Og ja, Star Wars Galactic Racer er ganske nådeløst hvis du ikke utnytter fordelene du får fullt ut – både dem du får tildelt, og dem du gjør deg fortjent til gjennom innsats, besluttsomhet og en utrettelig jakt på å bli bedre. 

Men ikke vær lei deg, da, kjære deg. Alt det arbeidet kommer knapt til å føles som slit, for løpene – åh, løpene er utrolig morsomme. Det er her den særegne magien i Star Wars Galactic Racer ligger. Jeg tror det som begeistrer meg mest i hvert eneste løp, er hvor lynrask landspeederen min er. Det er altså et racerkjøretøy som svever i luften og fyker av gårde så fort at banens grenser blir en uklar stripe. Jeg aner ikke hvordan jeg klarte å se banene, og de skarpe svingene som dukket opp fra intet, tok meg definitivt på senga flere ganger enn jeg kan innrømme. Jeg tror farten er spillets største styrke, for sammenlignet med andre racingspill blir de rett og slett latterlige.

Å tape er ikke et alternativ

Og tenk deg nå at Speeder Bike er enda raskere enn Land Speeder. Jeg har likevel en spesiell forkjærlighet for Pod Racer, som, ja, gjør en høytidelig entré i løpet av kampanjen. Du kommer til å finne noen favoritter blant racerkjøretøyene, og du står fritt til å tilpasse dekor, ytelsesdeler og egenskaper.

Her bør du bruke god tid på å vurdere nøye hvilke oppgraderinger og forsterkninger du får etter fullførte løp og seire, for du kommer til å krasje og bli påkjørt. Og husker du de sakte filmkrasjene i Burnout? Javisst, de er tilbake, enda mer intense og brutale. Kjøretøyet går i småbiter. Det gjør vondt, og merkelig nok gir det meg motivasjon til å ikke utsette kjøretøyet mitt for det igjen.

Men det er mer. Åh, så mye mer. Star Wars Galactic Racer tar enda et glimrende valg ved å gjøre løpene roguelike-aktige. Hvis du ikke kommer på seierspallen i viktige løp, sendes du tilbake til starten av akten du er i. Bruk opp alle «livene» dine i akten, og du gjettet riktig: Da er du tilbake ved start. Så prøv å unngå å krasje for mange ganger.

Sørg for å komme «først i mål» så mange ganger du kan. Ellers mister du oppgraderingene du har jobbet hardt for å få. De permanente blir værende, men du mister definitivt viktige forsterkninger som du må begynne helt på nytt å samle opp. Husk at oppgraderingene er tilfeldige, så det er ingen garanti for at du får dem tilbake. Og disse oppgraderingene er skikkelig spesielle.

Når risikoen veier tyngre enn gevinsten – og omvendt

Jeg vil ikke gå inn på alle detaljene om fordelene du kan få. Tro meg, de er mer enn nok til å bygge en virkelig kraftig maskin, og de inkluderer også hjelp når du gjør feil under løpene. Du kan for eksempel kjøre over lavapøler som får kjøretøyet ditt til å overopphetes så raskt at det kan eksplodere. Heldigvis finnes det glimrende måter å motvirke dette på, som å montere skjold eller benytte en av planetens vannpøler til å kjøle deg ned. Star Wars Galactic Racer bare fortsetter å gi.

Uansett har du en vanlig boostmåler, men enda mer spennende er Ramjet. Denne funksjonen er helt fantastisk fordi den virkelig øker farten din, samtidig som den slår konkurrentene ut av løpet. Du kan imidlertid ikke bruke den om og om igjen, for da begynner kjøretøyet å overopphetes – og så smeller det. En viktig del av racing er å veie risikoen opp mot gevinsten. Du kan presse opp i toppfart, men de skarpe svingene er glatte. Du kan få tak i en viktig oppgradering, men den kan også ha negative effekter. Ramjet er helt fantastisk, men til hvilken pris?

Konklusjon

Gjør dette til en enspilleropplevelse eller en flerspilleropplevelse. Ta en titt på scenarioene, som utgjør store deler av kampanjen, eller arkademodusen, som er en blanding av tidsløp, utfordringer og mer. Dessverre finnes det ingen delt skjerm, og det er kanskje det eneste skuffende ved Star Wars Galactic Racer. Ellers er alt stramt, presist, responsivt og engasjerende, enten du er på banen eller utenfor den. Det er ikke enkelt å få til, særlig når alle aspektene ved kampanjen og flerspillermodusen holder et nesten perfekt nivå.

Jeg kan godt vente på oppfølgeren, for jeg mistenker at jeg kommer til å spille dette pinlig lenge uten noen gang å føle at det kanskje er på tide å gå videre.