Anmeldelse av Planet Zoo 2 (PS5, Xbox Series X/S og PC)

Det er forståelig at man bør være interessert i zoologi for å vurdere å spille Planet Zoo 2. Hvis ikke, Planet Coaster 2. Eller Jurassic World Evolution 3. Eller Two Point Hospital. Det finnes et simuleringsspill for enhver interesse, uansett hvor smal den er. Likevel har nivået av kreativitet og innovasjon som Frontier Developments har oppnådd, tatt pusten fullstendig fra meg. Det er én ting at utgivere markedsfører et nytt spill som «oppslukende». Herregud, så mange ganger har jeg hørt det ordet brukt om «realistiske omgivelser» som skal gjøre et nytt spill banebrytende. Et annet ord man også hører ganske ofte, er «fotorealistisk». Men man vil ikke at noe skal se altfor polert og kunstig ut. Derfor mener jeg absolutt at Planet Zoo 2 er et spill som er verdt å spille, uansett hvilke interesser eller hvilken smak du har når det gjelder videospill.

Det som imponerer meg aller mest, er hvor naturlig dyrene ser ut. Det er én ting at gjestene som kommer inn i dyrehagen, beveger seg og oppfører seg som ekte mennesker. Jeg tror det er enklere å skanne virkelige mennesker og simulere oppførselen deres i videospill. Dyr ser jeg for meg er vanskeligere. Og tilgi meg hvis Frontier Developments faktisk tok seg tid til å skanne dyr i den virkelige verden. Men jeg heller mot å tro noe annet, siden spillet har over 130 dyrearter, fra vannlevende arter til fugler og ville dyr. Variasjonen blant dyrene som tumler rundt i akvariet og fuglehuset i dyrehagen din, er enorm. Og la meg si det: Alle har naturlige bevegelser og naturlig atferd. Sjimpanser svinger seg fra gren til gren i stedet for bare å gå bortover dem. Dyrene blir urolige når behovene deres ikke blir dekket. De er intelligente skapninger som kan bryte seg ut hvis du ikke sikrer dyrehagen godt nok. 

Men la oss ikke la oss rive med. Planet Zoo 2-anmeldelsen kommer straks.

Små skritt

Noe som får meg til å miste interessen for simuleringsspill, er når de byr på så mange små verktøy og aktiviteter at alt føles overveldende. Jeg er heller ikke spesielt kreativ eller særlig interessert i å bygge de mest intrikate byene og systemene. Ofte leter jeg raskt opp tegninger eller ferdigbygde alternativer fra utviklerne eller andre spillere. Ja, jeg jukser. Men altså, jeg mener også at man ikke skal føle noe press om å bevise hva man kan. Jeg mener faktisk at simuleringsspill er til for å slappe av med, ikke for å teste kunnskapene og ferdighetene sine. For la oss være ærlige: Jeg har ikke peiling på hvordan man er dyrepasser eller driver et naturreservat. Søren heller, jeg kan ikke huske sist jeg var i en dyrehage eller dro på grottevandring. Det må jeg skrive meg bak øret, så jeg snart får planlagt min neste utendørsaktivitet. 

Det jeg liker med Planet Zoo 2 , er at spillet forstår bekymringene mine og tar tak i dem. Det kaster meg ikke ut på dypt vann før jeg har lært å flyte. Og ja, det gir deg definitivt støttehjul, slik at du kan begynne helt fra grunnen av. Dette skjer i karrieremodusen, der du først får være oppdagelsesreisende før du kan gå videre til mer komplekse roller. Du får tid til å bli glad i dyrehager før spillet ber deg om å bygge og drive en. Og jeg liker faktisk at dyrehagene du besøker, ikke er de mest imponerende. De er ikke så overveldende at du tenker: «Herregud, hvordan i all verden skal jeg klare å bygge en av dem?» 

Ta det med ro

Du besøker dyrehager som så vidt klarer seg. Dyrehager som rekker ut en hjelpende hånd og ber deg dra dem opp av hullet de har falt ned i. Og være en redningsmann, noe jeg har mange års erfaring med – som gamer, selvfølgelig. Allerede på de tidligste stadiene av Planet Zoo 2 ser jeg derfor måter jeg kan bidra på. Jeg tenker at jeg kanskje kan sette inn morsomme rekvisitter og husker som dyrene kan leke med. Samtidig vil jeg at de skal føle at de er ute i naturen. Så jeg kan bygge strukturer dekket av mose. Jeg kan strø noen løvblader utover. Hva kan gjøre disse dyrehagene morsomme og spennende for dyrene? Hva kan få dem til å føle seg hjemme i sitt naturlige miljø, selv når de befinner seg innenfor veggene i et innendørs fuglehus? 

Jeg tenker også på gjestene. Jeg kan til og med ta utgangspunkt i mine egne erfaringer som besøkende. Hva ville gjort opplevelsen bedre for meg? Ville broer som går over dyrehagen, gitt meg bedre utsikt? Ville det vært trygt? Og jeg tenker: Søren heller, dette vil jeg finne ut av. Jeg vil eksperimentere, gjøre feil og lære av dem. Karrieremodusen åpner portene etter hvert som interessen din vokser. Du får flere oppgaver. Tror du at du kan få flere gjester til å besøke denne dyrehagen, som ikke får like mange besøkende som før? Tror du at du kan få dem til å skrive strålende anmeldelser? Og når du har klart den utfordringen, går du videre til å drive flere dyrehager samtidig. Utfordringsnivået og vanskelighetsgraden er godt tilpasset, slik at du gradvis kan gå fra å drive én dyrehage til å drive flere rundt om i verden.

Borte bra, hjemme best

En annen ting jeg liker godt ved Planet Zoo 2 er at det å drive og administrere en dyrehage ikke er sluttmålet. Dyrehagen er ikke et permanent hjem for dyrene du tar inn. Den er et midlertidig habitat før dyrene kan flyttes til sitt naturlige habitat. Tidligere var dette bare noen få klikk unna. Oppfølgeren utvider imidlertid denne prosessen, slik at du faktisk transporterer dyrene til deres nye hjem. Og før du kan la dem streife fritt omkring, har du igjen ansvaret for å forsikre deg om at du ikke slipper dem løs i et ødelagt økosystem. 

Dermed går du i gang med å gi dyrene det best mulige livet i deres nye hjem. Det handler også om utseendet, men går mye dypere enn som så. Hvis det finnes noe skadelig der, kan du fjerne det. Deretter kan du forme terrenget på nytt. Du kan påvirke hvilken type vegetasjon som vokser der. Det er spesielt interessant, for alt som skal til, er å bruke en pensel for å få busker til å vokse. Husk hvordan Planet Zoo 2 klarer å få dyrene til å etterligne atferden til virkelige dyr? Du kan også følge med på hvordan de oppfører seg. Du kan få øye på interessant atferd, for eksempel hvor dyrene liker å beite, eller om de tilbakelegger lange avstander for å slukke tørsten. Da kan du sette opp flere vannkilder. Du kan også finjustere vannoverflaten og fargene. Alt er så virkelighetsnært som mulig.

Det er godt å dele

Hvis det føles overveldende, kan du prøve Franchise-modusen. Den lar deg lage og dele tegninger med andre spillere. Jeg tror du vil finne fantastisk inspirasjon til dine egne dyrehager og naturreservater. Den siste spillmodusen er Sandbox. Her kan du bestemme hvor kompleks simuleringsopplevelsen skal være. Hvis det er funksjoner du vil automatisere, kan du ganske enkelt slå dem av. Du kan imidlertid også velge å finjustere hver minste detalj i dyrehagene, ferdighetene til de ansatte, gjestenes opplevelser og mye mer. Du kan påvirke temperaturen og filtreringssystemene i akvariene. Du har kanskje forresten sett hvor fantastiske noen av designene andre spillere har laget, er. Jeg kan bare forestille meg hvor utrolig det må være å gå under gigantiske akvarier mens en kjempestor hai svømmer over deg.

Konklusjon

Jobben din er å sørge for at dyrene får leve best mulig, og at gjestene er fornøyde. Det innebærer mange små og detaljerte oppgaver som du selv kan velge om du vil styre manuelt eller automatisere. Planet Zoo 2 kan i praksis være så enkelt eller krevende som du selv ønsker. Denne fleksibiliteten gir alle som er nysgjerrige, muligheten til å oppdage naturens skjønnhet. Fra leveområdene til volierene og akvariene er hver av funksjonene Frontier Developments tilbyr, nøye utviklet for å se ut og føles så virkelighetsnære som mulig. Det er målet simuleringsspill streber etter. De etterligner virkeligheten, og jeg synes at spillets visuelle uttrykk og spillopplevelse lykkes med dette godt nok til at det er verdt å sjekke ut.

Du kan velge mellom tre moduser, avhengig av hvor kompleks du vil at opplevelsen skal være. Karriere-modusen fungerer som en veiledning som tar deg fra det grunnleggende til mer utfordrende oppgaver, blant annet å administrere flere dyrehager rundt om i verden og flytte dyr til deres endelige hjem i naturreservater. Franchise-modusen lar deg utforske hva andre spillere har laget. Det finnes utvilsomt mange fascinerende ideer der ute som kan inspirere deg til å utforme din egen dyrehage. Til slutt lar Sandbox-modusen deg lage dine egne regler og bestemme hvilke oppgaver du vil fokusere på, og hvilke du heller vil automatisere.