DETEKTIV – Minerva-anmeldelse (PS5, Xbox One, Microsoft Windows, Xbox X|S)

Strategi, vett og en uforbeholden nysgjerrighet er essensielle egenskaper for noen som ønsker å avdekke skjulte sannheter og løse mysterier. Et godt eksempel er det uavhengige puzzle–eventyrspelet fra 2013, DETEKTIV: Stella Porta-saken, utviklet av k148 Game Studio og JanduSoft. Spelet plasserer deg i skoene til en detektiv som kjemper med tre mystiske forsvinninger. Selv om spelet ikke presser deg utenfor din komfortsone, tilbyr det en frisk pause fra større spill-erfaringer.

Hvis du likte dette spillet, er du i for en behandling med DETEKTIV-Minerva-saken, det åndelige etterfølgeren. Utviklerne er tilbake med en oppfølger som beholder de klassiske spillfunksjonene fra originalen, samtidig som den introduserer nye elementer for å holde spillet friskt. I denne utgaven trer du igjen i rollen som en detektiv, denne gangen etterforsker du et sci-fi-mysterium. Spillets tempo er velformet, med en fortelling som utvikler seg etter hvert som du gjennomfører sakene. Vil spillet leve opp til sin forgjenger, eller vil det sette en ny standard? Ta med deg lupen og hold fast på hatten din, mens vi dykker ned i dette mysteriet i vår DETEKTIV – Minerva-sak-anmeldelse.

Detektiv er på plass

Rett fra starten kaster spillet deg inn i sin første sak. En kjent hacker har fått hjernen blåst av, og som den uforbeholdne detektiven du er, ankommer du først til åstedet. Det tar noen sekunder før den cyberpunk-inspirerte settingen blir tydelig. Igjen spiller vi som en ukjent detektiv, og det er ingen karakteropprettelse eller tilpassing her. Det er bare du og skjermen. Spillet utvikler seg fra et førstepersonsperspektiv, mens du går rundt i rommet og søker etter spor.

Kane, ditt første mordoffer, sitter på setet med et stort hull i tinningen og øynene vid åpne. Rommet ser uberørt ut, med bevis som venter på å bli oppdaget. Som spillet sier, er Kane en kjent hacker og en ønsket mann på listen over rettferdighet. Det er tydelig at saken er på den ekstreme enden av høyprofil og kunne ikke komme på et bedre tidspunkt. Du ser, året er 2068. Lupa-konsernet har nettopp lansert sitt banebrytende AI-system, Minerva. Systemet er ment å bringe om en revolusjonær forandring. Men mordet på den høyt profilerte mannen du er kalt inn for å etterforske, kunne potensielt riste konsernets skjebne, eller kanskje ikke.

Dyp i Neon Noir

DETEKTIV – Minerva-sakens historie kommer til syne mens du etterforsker mysteriet. Kanes rom er åpenbart en hackernes paradis. Endless skjermer plassert i takhøyde i en enkelt roms leilighet. En rask blikk utenfor lar deg tydelig se den sci-fi-inspirerte settingen med flyvende kjøretøy. Men det ser ut til at Kane holdt fast ved sine gamle metoder med analog hacking-utstyr. Det er overraskende å se en skrivemaskin i bruk 24 år inn i fremtiden. Men disse små detaljene legger til settingen. Dette viser hvor omhyggelig en hacker Kane er og hvor høyt utviklerne har gått for å vise dette. Det minner meg om den japanske sci-fi-thrilleren Alice i Borderland, der overlevende finner seg i en parallell verden og analoge gadgeter regjerer dagen.

Ditt oppdrag er enkelt; gå nøye gjennom rommet og avdekke alle spor. Spillet tester deduksjonsferdighetene dine, der du setter sammen spor for å finne en mønster med bare kulhullet og spredte informasjon fra hackernes datamaskin og leilighet. Til venstre for skjermen din er det en teller som viser hvor mange spor du må plukke opp før du kan fortsette. Når du interagerer med et spor, blir det automatisk lagt til i HUD-en din.

Alt i en dags arbeid

På overflaten DETEKTIV – Minerva-sak opprerter det samme som sin forgjenger. Jeg mener, enkelheten ved å avdekke spor gjør det tilgjengelig for spillere med alle erfaringer. Spillet holder deg i hånden mens du avdekker bevis. En liten peker vokser til en større sirkel når du treffer et verdifullt spor. Å klikke på det avslører informasjon som vil tone ned mysteriet. Som når jeg så to kopper ved bordet, visste jeg instinktivt at det var et tegn på at mordofferet ikke var alene. Jeg har CSI-serien å takke for alle disse årene som har forberedt meg til å være en virtuell detektiv. Hvis du ikke har disse ferdighetene, vil spillet lede deg i riktig retning.

Jeg satte pris på de forskjellige vendinger spillet kaster mot deg, litt som hva du ville få fra et kriminelt åsted. Etter å ha gått gjennom leiligheten, finner du Kanes psykologiske historie, som peker mot en kronisk tilfelle av paranoia. Hans kjærlighet til analog teknologi er en stor avslører av hans tilstand og et viktig puslespill.

I tillegg trenger du ikke å være en teknisk nerd for å komme inn i offerets datamaskin. Bare et klikk, og du er inn. Igjen beundrer jeg de store høyder utviklerne har gått for å etterligne gammel teknologi i datamaskinens grensesnitt og interaksjoner. Alt ser ut til å være mer enn hva som møter øyet, noe som legger til intrigen i mysteriet.

La meg ikke glemme de subtile humorelementene som glider ubemerket inn i historien. Jeg var floket når jeg åpnet en e-post fra en nigeriansk prins som hevdet å være kidnappet. Et lite hint om at selv de største hackerne ikke er utilgjengelige.

Hvem gjorde det?

Når du har alle dine bevis, er det tilbake til kontoret for å løse mysteriet. Kontoret, et møterom av en sort, med bulletin-tavler på den ene siden og en tidslinje-skjerm på den fjerne hjørnet, er der du får din aha-øyeblikk. Alle delene du samlet inn, er vist på tavlen. Her kommer det deduktive spillet til syne, da du må ordne fotografiene i rekkefølge etter hvordan forbrytelsen skjedde.

Igjen gir spillet deg hint om hvordan du kan oppnå dette. Hver bilde har en notat attachet til det. Så enkelt som det ser ut, gir spillet deg noen bevis, men forteller deg bare at seks av dem er relevante. Det er tid å sette tenkehatten på.

Etter å ha funnet den riktige kronologiske rekkefølgen, avslører spillet hva som skjedde, og avslører til slutt morderen. Først da kan du gå videre til neste sak.

Det gode

DETEKTIV – Minerva-sak er ganske enkelt. Historien dens tar ikke en omvei eller inneholder en endeløs fortelling som gjør mindre for å legge til kjerne-spillet. I stedet setter den deg i arbeid med en gang. Jeg innrømmer at den overordnede historien er fengende og helt relatert. De manglende delene av puslespillet gjør en god jobb med å fortelle en fullstendig historie når de alle kommer sammen.

Visuelt sett, ser spillet bra ut, med gode detaljer og design. Oppmerksomheten som er lagt i å lage et mord-åsted med offeret fortsatt i posisjon og øyne vid åpne, er minneverdig og gjør deg mer delaktig i detektivenes store sko.

Jeg tar av hatten for utviklerne for den intrikate plasseringen av sporene. For bare ett nivå, kaster spillet nok spor mot deg for å virkelig få deg investert i mysteriet. Igjen viser utviklerne sin tilknytning til detaljer med små sporelementer som holder hjulene i gang.

I tillegg bringer en glatt soundtrack spillets sjarm til live. Den glider deg inn i mysteriet og gjør det til en fin lytteropplevelse. Det er også noen tilfeller av stemmer, som sjelden føles nødvendig, men fungerer godt også. Selv om de ikke nødvendigvis står ut, fyller de sin funksjon.

Det dårlige

Hvis du leter etter et hardt spill som vil få deg til å rake hjernen din gjentatte ganger, så er dette tegnet ditt til å hoppe av skipet. På sitt beste er DETEKTIV – Minerva-sak et søk-og-finn-spill hvor du peker og klikker for å avsløre gjenstander. Det hjelper heller ikke at noen grammatiske feil dukker opp på skjermene. Disse tilfeldige skrivefeilene kunne blitt forbedret for bedre klarhet. For eksempel, en av sporene pekte mot morderens bestemte kjønn. Først trodde jeg det var en ruse. Men etter å ha avdekket morderen, ville jeg gjerne tro at det var en stor feil.

I tillegg kaster tidslinje-rekonstruksjonen av spillet også av den forenklede spillstilen. Å plassere fotografiene i kronologisk rekkefølge er frustrerende, spesielt hvis du ikke får en hint om hvorvidt et bilde er i riktig posisjon.

Dom

I en hav av uavhengige puzzle-spill, er DETEKTIV—Minerva-sak ett av de få som svømmer like under overflaten, gjør det merkbart og behagelig. Dets lette tilnærming til detektivelementer gjør det tilgjengelig og morsomt nok til at selv erfarne detektiver vil like det.

Puslene er smart designet, og tilbyr akkurat nok utfordring uten å bli frustrerende. Visuell stil er en annen høydepunkt, med fargerike grafikker som bringer Minerva-sakens verden til live. De forskjellige karakterene, selv om vi ikke interagerer direkte med dem, legger til en deilig lag av personlighet til spillet.