Hello Neighbor 2 Review (Xbox One, Xbox Series X|S, PS4, PS5 & PC)

Hello Neighbor er en morsom gammel ting på beste tid. Selvfølgelig er det hovedsakelig puzzle-basert og litt for tungt på sandbox-elementer, men det er også lastet med en del hit-and-miss-deler av horror og nervepirrende atmosfære. Og Hello Neighbor 2, som du ville forvente av en større, bedre og angivelig mer dristig oppfølger, gjør alt i sin makt for å forsterke disse ingrediensene for å lage et imperium som er dobbelt så stort. Fungerer det ? Vel, la oss gå videre og bryte det ned i analytiske biter.

Hva skjer, Raven Brooks?

Hello Neighbor 2 kaster deg inn i rollen som en granskningsjournalist i en åpen verden-by som åpenbart er glad og lykkelig på overflaten, men kvalt i mørke hemmeligheter under. Som sådan har hvert rom en arv til å skjule, og hver byboer har en forurenet sannhet å holde skjult for allmennheten. Det er derfor din jobb å gå på en fisketur, notesblokk i den ene hånden og hjerte i den andre, og hale, av og til, godt og gjennom mellom bena. Spørsmålet du ultimate forsøker å svare på? Hva skjer på jorden i Raven Brooks? Eller bedre sagt, kan du noen gang våge å stole på dets borgere etter å ha oppdaget deres evoluerende karuseller av twisted hemmeligheter?
Hva sa jeg — det er tiltrekkende, for å si det mildt. Plot-messig trekker det deg inn som en håndfull penger festet til Millennium Falcon — og det lander også. Men det er før du faktisk får muligheten til å nå ut og åpne døren for deg selv. Og for meg, ærlig talt, å åpne den gamle kastanjen og gå en tur rundt var en annen historie helt og holdent. Raven Brooks var og ringte, visst — men ønsket jeg å tilbringe natten frivillig?

Velkommen hjem, nabo

Screenshot by Gaming.net

Hello Neighbor 2 åpner med at vår granskningsjournalist kommer over noe han ikke burde: en kidnapping i dagslys. Etter en nær miss med kidnapperen (det samme gretne golf-typen fra det første spillet), presenteres journalisten umiddelbart med en molehøyde å hakke gjennom. Og den molehøyden, overraskelse, kommer i form av en fargekodet puzzle, komplett med alle samme spakene, knappene og girene som utgjorde 90% av den andre kapitlet. Déjà vu? Absolutt. En litt for nær hjemme? Hvis bare litt.
Etter å ha brutt ut av den lille hytten i åpningsskvensen, er det du får en relativt liten åpen verden å utforske. Med liten veiledning og ingen mål å motivere deg, er dette mer eller mindre det samme som å bli kastet ut i dybet uten en livvest til å holde deg flytende. Igjen, det har mening, med vår helt som en granskningsjournalist og alt. Men ærlig talt, disse første tyve minuttene hvor jeg tilbrakte tid med å gå rundt mens jeg lyttet til oppmuntrende pipe-musikk, var dessverre ikke så spennende.
Det var først da jeg brøt inn i et faktisk hjem at jeg fant noe verdt å holde ut for. Etter å ha snikt meg veien inn bakdøren og unngått kontakt med den tvilsomt sinte sheriffen — jakten var i gang. I løpet av noen øyeblikk hadde de subtile elementene trukket seg tilbake, spenningen hadde plutselig eskalert til en banebrytende klimaks, og verden som jeg plutselig så, var forvandlet til et livlig mareritt, komplett med blodige pengeskap å knuse, koder å tyde og spor å grave frem. Det var på det punktet hvor jeg, lenge ventet suk av lettelse i tog, endelig fant mitt fotfeste.

Håper du liker puzzle

Screenshot by Gaming.net

Det går uten å si at puzzle er Hello Neighbor 2s brød og smør. Faktisk er de så vanlige at hvis du ikke må løse en gåte bare for å kunne knyte dine egne sko, så spiller du feil spill. Og ærlig talt, alt som skjer etter at du tar kontroll over helten, dreier seg om et puzzle. Det er latterlig, selv, men det gir deg absolutt nok å rake i hodet over. Og hva mer, det legger også til en tynn lag med gjennomspillbarhet, som er en ganske sterk fleks i denne tidsalderen, for å være ærlig.
Som Hello Neighbor 2 har en ikke-lineær format, er det nesten ingenting som gir deg en signal om hvor du skal se neste. Det er din reise, og det er helt og holdent opp til deg å koble punktene og plukke ut sporene fra nettverket av kidnappings. Hvordan gjør du det? Vel, ved å løse puzzle, selvfølgelig. Og en del av dem, også.
Problemet jeg har her ikke så mye med puzzlene selv — men mer med brikker som skal passe direkte inn i disse puzzlene. Det viser seg at å bli tatt av naboene (eller noen i Raven Brooks, for den saks skyld) betyr å miste all utstyr. Og hvor det går, nå det er et annet spørsmål, og ett som jeg spesielt ikke likte å prøve å svare hver få minutter. Og hvis jeg, si, trengte en kjevle for å komme til en bestemt plass, så ville det ikke skje med mindre jeg mirakuløst snublet over en reserve. Poenget her er dette: puzzlene, så mye Hello Neighbor vil at du skal like dem, er faktisk ikke alltid like bra som de er kruset opp til å være. Hvis noe, er de faktisk ganske irriterende, dårlig plassert og frustrerende utilgjengelige.

AI er din verste fiende

Screenshot by Gaming.net

Gitt, tinyBuild trakk ut alle stoppene når det kom til å konstruere en solid og noe pålitelig AI. Problemet er, AI er, jeg vet ikke, en litt for smart, til punktet hvor det er arrogant nøyaktig. Faktum at det tilpasser seg feilene dine, betyr bare en ting: gjør en feil, og du vil få helvete å betale for det. Men gjør to eller tre feil, så kan du like godt kaste fremgangen din og starte på nytt fra scratch, for det er ingen måte du vil kunne utsmart AI på denne ene. Det er, med mindre du ikke har noe imot å spille hooky.
På et tidspunkt fant jeg meg selv i et område av et hus som tilfeldigvis inneholdt sporene jeg trengte for å komme videre. Uheldigvis for meg, fant jeg meg selv fanget og kastet ut på gaten igjen, som essensielt ledet naboene til å studere mønsteret mitt. Som resultat, holdt det stand og forble der, hvilket betød at jeg, morsomt nok, ikke kunne gjøre et hakk i neste puzzle. Dette var et problem som jeg nærmet meg med en del frustrasjon, men likevel føltes rettferdig, gitt at jeg fortsatt var i ferd med å jette ut kinkene og få grep på mekanikkene.
Andre ganger, ville AI-naboene bare ikke flytte på seg. Kanskje dette var en teknisk ting, jeg er ikke sikker. Uansett, en god del av min fremgang ble stoppet ren og skjær på grunn av at noen naboer bare ikke ville flytte en tomme. Var dette dårlig design fra tinyBuilds side? Jeg vet ikke. Faktum er likevel at deres mismatchede AI var en absolutt mareritt å tåle fra start til slutt, og det lot meg verre annerledes i lengden, det er sikker.

Dom

Ikke ta feil av meg, Hello Neighbor 2 har hva det trenger for å bli et godt spill hvis du fjerner noen av dens mundane puzzle og hit-and-miss åpen verden-elementer. Gjør dette til en solid idé som er verdig en $50-oppfølger? På papir, ja. Men så langt det faktiske gjennomføringen går, så skaper dens forvirrende AI og frustrerende puzzle-plasseringer definitivt en mental veiblokkering — en som tok meg en dobbel dose smertestillende å gå gjennom og faktisk nyte. Og å være ærlig, alt sammen, var jeg sort av glad at det var en dag-én-eksklusiv på Xbox Game Pass, ellers kunne jeg kanskje ha trengt noe sterkere for å lindre frustrasjonen.
Hello Neighbor 2 er ikke nøyaktig et skrekkspill, og det er heller ikke et nervepirrende historie-drevet spill, heller. Hvis noe, er det en wannabe-puslespill som er redd for å eksperimentere med hva som potensielt kunne være noe stort — noe spennende og ferskt. Faktum er, det er en mulighet som glapp under radaren her, og det er en skam at tinyBuild ikke kunne samle mot til å ta det.