5 ting vi ønsker oss i Ghost of Tsushima 2

Ghost of Tsushima var kanskje en av PlayStations største bragder i 2020. Selv med store navn i kølvandet på lanseringen, klarte den japanske action-eventyrhistorien på en eller annen måte å slå de fremste og komme ut på topp, med rundt 20 millioner solgte eksemplarer i løpet av sitt første år på markedet.

Ikke lenge etter at utvikleren Sucker Punch Studio feiret spillets banebrytende suksess, ble en oppfølger satt i gang, noe som etterlot sultne fans på en brødsmulesti som førte til en helt ny historiedrevet opplevelse. Siden den gang har ikke mye skjedd, noe som betyr at vi har måttet spekulere i hva som skal komme i nær fremtid, i stedet for å basere oss på fakta, som vi ikke har noen bevis for å støtte noe som helst i. Men når det gjelder drømmer, så vel som ting vi virkelig ønsker å se i oppfølgeren – det er en helt annen historie.

5. Få tilbake flerspillermodus

Gitt det faktum at Ghost of Tsushima hovedsakelig er en enspilleropplevelse, og at det er avhengig av én-til-én-innlevelse, føles det litt uaktuelt å ha noe så tungt som en flerspillermodus. Og for å være rettferdig, er det ikke som om Sucker Punch trenger det, med tanke på at spillet ble hyllet på internasjonalt nivå fra lanseringen, med 20 millioner solgte enheter å vise til.

Når det er sagt, så banet Director's Cut vei for noe slikt, i form av Legends, en flerspillermodus for fire spillere. Og for et friskt pust det var. Så mye at vi faktisk ønsket oss mye mer av det. Nå, gitt det faktum at Ghost of Tsushima har et bredt spekter av episke kamper, må vi stille spørsmålet om en modus med et mye bredere omfang ville være mulig. Mulig, ja. Men det hele avhenger av om Sucker Punch har ambisjonene om å få det til. 100v100, noen?

4. Forsterk de episke kampene

Når det gjelder episke slag, ville det være et godt trekk av Sucker Punch å utdype noe slikt. For la oss innse det, de fleste slagene utkjempes i Ghost of Tsushima var avhengige av mindre nivåer. Og selv om vi ikke tolererer sniking på noen måte, må vi be om litt mer – om ikke annet for å få frem den upåklagelige kampen som Sucker Punch perfeksjonerte.

Å gå tilbake til de 100v100 flerspillerkampene – noe lignende i en offline kampanje ville heller ikke være galt. Selv om den originale sekvensen hadde noe lignende en eller to ganger, skulle vi gjerne hatt litt mer. Eller, for å være ærlig, en mye mer, med tanke på hvor mye ros de første fikk tilbake i 2020.

3. Befolk øya

Selv om øya Tsushima var visuelt tiltalende første gang, fokuserte mye av kritikken i spillet på befolkningen, eller mangelen på sådan i selve settingen. Det betyr ikke at Tsushima ble redusert til et goldt ødemark med knapt noe liv overhodet – for det var det ikke. Vi ville imidlertid løyet hvis vi sa at hovedpersonen Jin Sakai var det eneste spøkelset på øya. Når egentlig var det store flertallet av landet på grensen til paranormalt.

I og rundt de varme kildene møtte man av og til en eller to vandrende byfolk. Ute i den åpne verden ville man være heldig om man fant så mye som en reisende handelsmann. Og til tider førte det til at vi følte oss litt, jeg vet ikke, forlatt. Et spøkelse, ganske passende. Det er noe som må endres i oppfølgeren – ikke det visuelle, som, kan vi minne Sucker Punch om, ikke trenger noen overhaling overhodet.

2. Forgren deg til Iki og videre

Selv om Sucker Punchs versjon av Tsushima er like vakker som den virkelige øya, er det faktum at det fortsatt er mye for utviklerne å utforske i og rundt den sammenkoblede øykjeden. Iki, for eksempel, kan ligge like sør for Tsushima, og er moden for å bli tatt, så lenge Sucker Punch vet hva de skal gjøre med det, og hvordan de skal innlemme det i fortellingen.

La oss si at det slippes som DLC etter lansering, så er det en helt annen region å utforske, en som effektivt kan legge til en annen sidehistorie med en porsjon oppdrag, karakterer og skjulte templer å oppdage. Og hvis det er vi som kaster blikket litt for langt ut, så nøyer vi oss gjerne med noe som Iki i grunnspillet – selv om det bare er med i en kort periode for å holde oss på tå hev.

1. Gjør Tsushima verdt å utforske

Bortsett fra det åpenbare faktum at Tsushima var fullpakket med fantastiske utsikter, var den faktiske deltakelsen i de spredte aktivitetene nesten ikke-eksisterende, til det punktet at vi løp amok etter noe å gjøre mellom hovedoppdrag uten et mål i sikte. Og dermed begynte flere timer med å prøve å finne noe verdt å sjekke ut, om så bare for å maksimere timene før han la gamle Jin Sakai tilbake på hylla for å samle støv.

Tsushima hadde selvsagt sitt utvalg av monumenter og berømte landemerker å avdekke, men det er omtrent det. Men når det gjaldt utdypede sidehistorier, måtte man i bunn og grunn håpe å snuble over noe når man hoppet mellom hovedmålene. Og, som Spøkelset selv, var det sjelden man fant noe verdt det. se med dine egne øyne var det ikke bare enda et bakgrunnsbildeverdig panoramautsikt.

Så, hva synes du? Er du enig i våre fem beste? Fortell oss det på sosiale medier. her. eller i kommentarfeltet nedenfor.

Leter du etter mer innhold? Du kan alltids ta en titt på en av disse listene:

5 beste Legend of Zelda-spin-offs gjennom tidene, rangert

5 beste spill for å vise frem Razer-PC-en din