5 verste skrekkspill gjennom tidene

For alle som er åpent sammenvevd med skrekkkunsten, er det å snuble over en verden blottet for atmosfære og frykt som å ta en kniv mot hjertet. I likhet med andre sjangre er utførelse nøkkelen til å fengsle et publikum, og når det koker ned til skrekk - er det å være uanstrengt skummelt det som danner grunnlaget for suksess. Uten det faller verdener flate, og følger deres historier, karakterer og innstillinger. Og tro oss når vi sier, vi har sett utallige matte skrekkspill i vår tid.

Selvfølgelig er det å lage skrekk mye som å bruke et tveegget sverd – det er perfekt i stand til å gjennombore noen få psyke, men det er også i stand til å svekke sin bærers rykte hvis verden, uansett grunn, ikke klarer å tenne en forbindelse med sine innbyggere. For oss dukker det opp fem spill når vi ser for oss skrekkspill med én tone som mangler følelser og handlekraft. Med det bør du nok styre unna disse underveldende og uttrykksløse karene.

5. Kval

I et forsøk på å utnytte kontroversene rundt sadisme, sex og offer, utviklet Madmind Studios Smerte, en utrolig hjerteløs og karrig overlevelsesskrekkfilm som helte ett for mange egg i en enkelt kurv. Resultatet av slik hensynsløshet førte dessverre til undergangen til et ellers middelmådig videospill.

Foruten den overdrevne mengden karmosinrød som Agony skummer på som en tykk pasta, kommer spillet også til kort på gameplay - der det ikke er noen. Selv om den er laget som en stealth-basert skrekktittel, er virkeligheten mer eller mindre en kort stund med formålsløs utforskning gjennom kopier og lim inn helvetesbilder med svært lite plott som støtter det. Selv om USP-en tydeligvis er tydelig, som selvfølgelig er overfloden av naknedemoner, er spillet i seg selv utrolig hult og karakterløst. For det gir vi det en æreløs omtale for å være et av de verste skrekkspillene som noen gang er unnfanget.

4. 7 dager å dø

sandkasse survival horror-spill er ikke uvanlig i denne tiden, det er helt sikkert. 7 dager å dø, derimot, er en ganske lam hyllest til et så blomstrende imperium, ettersom det stort sett blør gjennom porene til teksturløse steder og hånd-me-down-elementer. Den er, i mangel av et bedre ord, sjelløs. Og det er uheldig, siden den som ville bli zombifisert Minecraft klon hadde potensial til å bli noe mye større.

Ideen er ikke noe utenom det vanlige, det er det som gjør 7 dager å dø mindre av en nål, og mer av en enkelt høystilk i en generisk balle. I et ufruktbart land uten intriger, må spillerne lage verktøyene for å overleve de tøffe sesongene med post-apokalyptisk hvor enn de er. Problemet er at det ikke er mye å utforske, enn si å havne i et rike som er passe nok til å motstå menneskehetens undergang. Det er kjedelig, enkelt og greit, og det er definitivt behov for litt TLC hvis det noen gang skal konkurrere med sine bestselgende rivaler.

3. Amy

Hvis det er én ting Resident Evil har lært oss i tidligere iterasjoner, er det at eskorteoppdrag, så mye som Capcom prøver å presse dem ned i halsen på oss, er ikke moro. Som i det hele tatt. Og likevel, den overivrige utvikleren VectorCell fikk tydeligvis ikke dette notatet, siden katastrofen i 2012, Amy, var i utgangspunktet et fem timers eskorteoppdrag. Og ikke en underholdende en, altså. Gå figur.

Amy maler det som bare kan beskrives som et ubevegelig kadaver på et papirmache-lerret. Med det mener vi at det er lite eller intet liv involvert, og gameplaymessig er det bare tilfellet å følge ordre, samt å etterligne en sau for en maktutøvende ungdom med null tiltalende egenskaper overhodet. Kjedelig? Det kan du vedde på. Verdig din tid og innsats? Ikke på en million år.

2. Livslinje

Lifeline line~~POS=HEADCOMP er et klassisk eksempel på hvordan en nyskapende idé som bringes til live for tidlig, ofte kan møtes med blandede anmeldelser. Selv om den brakte stemmestyrt spilling til standen, var utførelse og mangel på innsikt i den nyfunne teknologien det som til slutt ødela sjansene for å få en fot fra bakken. Resultatet av dette var dessverre en klynge av kontroller som ikke reagerer og kjedelige labyrinter som ikke kan hoppes over.

Lifeline line~~POS=HEADCOMP gir spillere i oppdrag å bruke stemmekontroller for å guide en cocktailservitør gjennom et monsterbefengt romkompleks. Høres spennende ut, ikke sant? Vel, ideen var tydelig ugjennomtrengelig på papiret, men dens virkelighet var mye mindre solid, og var faktisk bygd opp av halvferdig mekanikk og altfor ambisiøse design. Hvis den, uansett grunn, ble utgitt flere år senere, så kan den ha hatt en sjanse til å få litt trekkraft. I 2003 var ting imidlertid ikke så enkelt.

1. Sag II: Kjøtt og blod

Etter den mindre suksessen som Så: The Game raket inn, utvikler Zombie Studios så ut til å slå ambolten en gang til. Lite visste imidlertid laget om at det allerede var steinkaldt, og at fansen allerede hadde mistet interessen for å se en ny videospilltilpasning komme til utførelse. Dessuten var det ikke som om det første spillet var overbevisende nok til å garantere en oppfølger, til å begynne med, men hei-ho.

Fra de repeterende gåtene til den overraskende lave mengden skrekk og gørr, Sag II: Kjøtt og blod bombet på alle måter, og det var bare en kort stund før fansen kom til å ta den for å sette en flekk på en ellers kultaktig saga. Kast inn et uendelig antall knasende kontroller, en mengde feil og noe elendig stemmeskuespill, og du har selv skissen for et av tidenes verste skrekkspill.

Så, hva er din mening? Er du enig med topp fem? Gi oss beskjed på sosiale medier her. eller i kommentarfeltet nedenfor.